Vi stod opp for sola og fekk sjekka ut av det hyggelege hostellet vaart. Vel, Tuva syntes det var litt vel sterilt, men det var vel og kanskje derfor eg syntes det var saa bra ;p Uansett, vi var 10 min etter skjema og nervose for om det var drosjer aa faa klokka 6 om morningen. Vi satte ein fot paa gata og der stod det ein taximann og vinka til oss. Transport i Bangkok er altsaa aldri noko problem aa faa..!

Dagen fortsatte bra daa vi var komt oss paa plass i minibussen som skulle frakte oss til grensebyen Ahranyaprathet (saann ca), folka virka baade proffe og greie og sekkene vaare blei lagt inni bussen. Absolutt ingen muligheiter for stjeling der! Interessant nok var vi 2 norddamer, 3 svenske jenter og 2 jenter fraa det vi gjetter er Argentina. Kva er det med jenter og Kambodsja? Eniveis, vi kom plutselig til grensa og der var det ein haer av folk som sprang rundt og fiksa visum og greier til oss (og dei tok seg no betalt for det). Greit nok aa betale 10$ for aa berre staa og henge. Og prove aa ikkje svette bort… Muligens den varmaste dagen saa langt. Kjedelig nok saa var det og ein dag med mykje venting ute i varmen. 3 timar totalt tok det fraa vi blei dumpa av i Ahranyaprathet og til vi var over i Kambodsja, i byen Poipet (som er 100 m unna Ahranjaduveit). Vi holdt paa aa smelte vekk og daa vi horte at vi kunne “speede” opp prosessen ved Immigrations ved aa betale vaktene 200 baht, saa tok vi sjansen. Hadde riktignok berre 500 baht paa oss, menmen, 100 ekstra er jo berre 17kr… Morsomt nok kom vakta tilbake med VEKSEL! 4 min etter hadde vi stempel i passa.

Taxi til Siem Reap neste. Vi forestilte oss 7 timar (pr reiseguide) men veiane var jo kjempebra. Var framme etter 2 timar daa vi blei tatt ut av taxien og plassert paa ein Tuk-Tuk! Dvs ein moped med ei 2seter-vogn bakpaa. Kjempeartig! Morsomt nok saa kan lutfattige khmer-folk (eller kambodsjaner om du vil) snakke engelsk! Bra til og med! Og ingen i bangkok?! Velvel, vi var rimelig trotte og koya paa hostellet saa snart vi kunne.